D'n tel kwiet
Ik gój òllie vertelle, luuster nor dit lied
't göt aover, ehh..
och, ik bin 't al wér kwiet………
Ik kiëk òp miene loeëzie, 't is elf ovver elf
Dat kan tòch hóst gén toeval zien, daenk ik dan beej mìjzelf
Ik kiëk òp miene loeëzie, 't is zestiën ovver ieën
Dat wert zoeë wér traktieëre want ik haaj òw al geziën!
Refrein:
Ien dizzen tied zoë van 't jaor laef ik van uûr tot uûr
Ik kriëg 't dan wér efkes zwaor en ziej gâns ovverstuûr.
Went stöt 'ie dan wér vur de deur, de vastelaovestied
En belt 'ie dan nog beej mìj án, dan….
ieën, driej, zes, zeuve, elf, aacht…
bin ik d'n tel wér kwiet
Ik kiëk òp miene loeëzie, 't is bijnao half vief
Ze vraogt, zulle we dânse, már mien knäök die zien zó stief
Ik kiëk òp miene loeëzie, 't is vértiën ovver zes
Ik lust d'r nog wel hoonderd, már ik heb génne caent ien tés.
Már soms dan daenk ik efkes, och was 't már vurbeej
't is tòch duk wel lâsteg bij 't bestelle ien 't kefee
Ge ziet de meense daenke:zeg, is 't wér zówied
Ge huuërt ze hieël hárd láche en dan zinge ze dit lied